Lotta Elstad | Skumlest
365
post-template-default,single,single-post,postid-365,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,qode_grid_1200,qode-content-sidebar-responsive,qode-child-theme-ver-1.0.0,qode-theme-ver-13.7,qode-theme-bridge,disabled_footer_top,wpb-js-composer js-comp-ver-5.4.5,vc_responsive

Lotta Elstad

Lotta Elstad

Lotta Elstad har skrevet en roman om det å velge, og at man til syvende og sist er ansvarlig for å ta saker i egne hender. I Jeg nekter å tenke møter vi Hedda Møller. Hun er en godt utdannet frilanser som sjonglerer skriving, variabel inntekt og livet i trettiårene. Elstad tar for seg temaer som kvinners rett til å bestemme over eget legeme, og fletter dem sammen med underholdene betraktinger om Tinder, vennskap og begjær. Det sentrale i romanen er en uønsket graviditet som Hedda tviler på om hun skal la utfolde seg i fri dressur. Med dette som ankerpunkt beveger Jeg nekter å tenke seg fra Oslo gjennom et kriserammet Europa, til en bobil i Berlin. Boka er rik på kulturreferanser man fryder seg over, for eksempel Er det noe Hedda Gablersk over Claire i House of Cards? I dette intervjuet snakker Elstad om skrivekunst, den nye boka og politikk.

Foto: Helga Brekke Mathisen for Skumlest

Reportasjen din om abortspørsmålet i Polen for Morgenbladet virker sentral i Jeg nekter å tenke. Var det noe på den turen som fikk deg til å tenke: dette blir det bok av?

Nei, ikke konkret den turen, det var en prosess. Men turen fikk i gang noen tanker hos meg. Totalforbudet mot abort i Polen ble ikke gjennomført, og det var en anerkjennelse av hvor alene en kvinne er oppi dette dilemmaet. I en slik situasjon blir de moralfilosofiske betraktningene rundt temaet abort irrelevante.

Til alle tider – fra Hippokrates til dagens teologer – har man diskutert abort med innfallsvinklene: Når begynner et liv? Når kan man si at man er et juridisk subjekt? Under hvilke omstendigheter skal det være greit eller ikke? Er det greit å ta abort fordi du vil beholde figuren din? Eller de mer åpenbare humanitære grunnene som at noen tvinges til å gifte seg med barnefaren. Det finnes altså en sosial skala for at folk gjør dette her, men det interessante er at kvinner gjør det uansett og har gjort det på ulike måter gjennom hele historien. Det som har foregått i dette kvinnerommet, er et interessant stykke kulturhistorie.

En tolkning kan være at Hedda sliter med å gi opp hovedrollen i eget liv. Ikke bare i forhold til graviditeten, men også med et kjæresteforhold. Hva tenker du om det?

Det høres plausibelt ut, og jeg vil jo si det. Det er et veldig stort steg å skulle bli mor, også i forhold til de andre relasjonene som oppstår rundt. Vennene dine, barnefaren og hva slags liv du lever.  Det handler ikke bare om å gi opp hovedrollen i eget liv, men også det kontinuerlige dilemmaet om hvordan skal jeg leve.

Og kanskje hva blir jeg?

Ja, hva blir jeg av dette. På grunn av måten hun lever på – midlertidige ansettelser, vikariat, frilans – er det ekstremt lite plass i et sånt livsløp til å planlegge livet sitt. Det finnes egentlig ingen fremtid, det finnes bare et her og nå. Det var poenget med å beskrive et par måneder av Heddas liv. Jeg tar ikke for meg Heddas livsløp. Hennes beslutning må på grunn av livssituasjonen ta utgangspunkt i i dag. Hva skjer i dag? Hva skjer i morgen? Sånn sett er hun jo fanget i en hovedrolle i relativt liten grad.

Hvilke tanker og spørsmål ønsker du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest boka?

Når jeg skriver, ønsker jeg å underholde. Jeg har lyst til å skrive noe som gjør at folk vil bla videre. Det er en slags svart komedie, feel good/feel bad. Det synes jeg er et legitimt mål i seg selv. Og så er det disse tankene som jeg har lyst til å overføre. Jeg har skrevet to bøker før: Ettromsleiligheten og Et eget rom. Disse tre bøkene utforsker blant annet feministiske absolutter.

Boka har journalistiske preg. Hva tenkte du om å skrive for tendensiøst? Var intensjonen at det skulle være en kombinasjon av essaystikk og skjønnlitteratur?

Jeg er jo journalist, ikke sant. Spørsmål tar ofte utgangspunkt i at forfatteren vet veldig godt hva hun gjør mens hun gjør det. Men det er veldig mye som er tilfeldig og som bare blir til. Den essayistiske stilen er slik jeg skriver. Jeg blir ofte kritisert for å være for referansetung, og særlig nå som intervjuene kommer i kombinasjon med lesingen, oppfatter folk at jeg vil banke inn et budskap. Men jeg har forsøkt å skrive underholdende. Jeg skal ikke ta bort magien ved å skrive romaner, men du har en protagonist, gjør henne likandes, men uperfekt. Gi henne en tidsfrist, et dilemma og et trekantdrama. Sånn sett er det en klassisk plotdrevet bok.

Under årskonferansen til Manifest snakket du om ordet ’’elitefeminist’’ og signalverdien i det ordet. Motmælen ble å ta ordet tilbake og trykke opp t-skjorter med »elitefeminist» på brystet. Du sa at dét er å gå rett i fella og at alternativet bør være å bruke egne ord og skrive dem inn i egne fortellinger. Vil du si at Jeg nekter å tenke er en slik fortelling?

På et nivå vil jeg kanskje si at det er det. Nå i ettertid vet jeg at abort kan beskrives usentimentalt, uten skyld og uten den tragiske situasjonen. Det finnes en del TV-serier i USA som tar for seg den skyldfrie aborten – ’’guiltfree abortion.’’ Og det har jeg villet bidra til.  Det kan du si er en ny fortelling, ikkehistorien om barneskrikene som ikke finnes, fantomsmertene og angeren.

Hvem har i størst grad påvirket måten du tenker på?

Faren min.

Hvem har i størst grad påvirket måten du skriver på?

Moren min.

Når ombestemte du deg om noe sist? Hva var det om?

Jeg skulle møte en fyr i Madrid, men kom meg aldri på toget dit fra Lisboa.

Har du et synspunkt du ikke kan forsvare, men likevel står ved?

At jeg bor i sentrum og har bil. Og bruker den…

Hvilke to bøker anbefaler du oftest?

Tilværelsens uutholdelige letthet av Milan Kundera og The mismeasure of a man av Stephen Jay Gold.

—–

Tusen takk, Lotta!

Lotta Elstad har tidligere gitt ut to romaner og tre sakprosabøker. Hun har skrevet for Morgenbladet, Manifest, Klassekampen og Dagens Næringsliv. Hun er nå sakprosaredaktør for forlaget Manifest.

1Comment

Kommenter gjerne

Kanskje du liker noe av dette

Skumlest gjør det enklere å være opplyst i hverdagen.

Top